CoverIllustrationNETTsidaINGEREMILIE(3).jpg

04. februar 


Jeg har bestemt meg for å lære meg healing og for å gjøre det på andre mennesker under en kunstutstilling. Til våren stiller jeg ut for siste gang som student, på Tromsø Kunstforening. For et par år tilbake holdt jeg en performance der jeg forsøkte å gi ett minutts-healing til forbipasserende mennesker. Det var kunst, men allikevel ikke kunst, jeg ville jobbe i grenseland. Da vi diskuterte verket i ettertid var det flere som kritiserte meg og spurte hvor kunsten var i dette. Var det ikke bare healing? Men, jeg hadde tenkt nøye igjennom hva jeg gjorde og syntes jeg hadde konseptet klart for meg. Materialet jeg jobbet med var healingenergi og møtene med andre mennesker, resten var ikke så viktig. Kunsten, for meg, var å undersøke hva kunst er, ved å gjøre noe utenfor gallerirommet, utenfor kunstpublikum og uten å definere handlingen som kunst ovenfor de som deltok. Etter å ha tatt et såpass stort skritt mot det konseptuelle, som var det jeg følte at jeg gjorde, mistet jeg interessen for det jeg hadde holdt på med før, som var ting som kan stilles ut og tittes på. Da jeg begynte med objekter igjen var det med ideer om å kunne skape magiske objekter. Jeg brukte materialer som sukker og objekter som jeg ladet med energi for å kunne bruke de i ritualer. Etter en tid lengtet jeg etter å utforske healing og en til en-møter igjen. Professorene syntes objektene var gode og ønsket at jeg konsentrerte meg om dem, men jeg hadde bestemt meg for lenge siden. Den mest skremmende utfordringen, tenkte jeg, var å sitte i et galleri og presentere seg selv som healer i stedet for å stille ut døde ting. En viktig del av å lade opp objekter er jo avhengig av ens egne evner. Hvorfor ikke bare stille ut kilden til energiene.

Jeg mailer min professor og forteller han om mine planer.

05. februar


10. februar

Da jeg nettopp hadde flyttet hit hang det ofte plakater på matbutikken, veldig lett å se for alle som skulle handle. Det sto: føler du deg sliten uten grunn? Healingtimer kan hjelpe deg! Healeren, en dame, tilbød gratis gruppehealing på lørdager. Det virket veldig generøst, nesten for godt til å være sant. Men hvor effektiv kunne denne gruppehealingen være, og hvem er det som oppsøker dette? For mange år siden tok jeg et kurs i en healingteknikk som heter reiki. Flere av kursdeltakerne virket ganske deprimerte, inkludert meg selv. Jeg ser for meg at det er slike mennesker som møter opp.

Healeren arrangerte også samlinger, og hun averterte med at man lærer å utvikle seg som “medium” og refererte til forskjellig litteratur om emnet. Da jeg meldte min interesse var det for sent. Møtene var avlyst.

Jeg har tenkt til å be om en healingtime og samtidig spørre henne ut om hva healing er og hvordan hun erfarer det.



12. februar

Jeg sender en melding til healeren og hun har tid i kveld så jeg bestiller en time. Etter at jeg bekrefter bestillingen føles det som om hun tuner inn på meg. På en måte blir det åpnet en kanal mellom oss, et åpent rør som man kan “se” igjennom. For å sammenligne det med noe hverdagslig: man sitter på samme fly som noen man kjenner og er klar over at den andre er der, samtidig vet man at den andre også er klar over deg , men man er altfor langt unna hverandre til at det er naturlig å snakke med hverandre. Eller, for å sammenligne det med noe mindre hverdagslig , hun var Sauron som speidet etter meg med øyet sitt, jeg var Frodo.




12. februar

Jeg møter henne på kvelden. Hun leier et lite kontor i et grått kontorbygg. Allerede i gangen sier hun at hun har begynt å jobbe med energien min. Jeg kjenner etter og håper på en endring i bevisstheten, men jeg kjenner meg helt vanlig. Jeg forteller at jeg er der av to grunner, jeg ønsker healing , jeg ønsker å bli kvitt noen allergier og jeg ønsker å prate litt med henne. Hun spør kjapt om jeg skal publisere dette noe sted, at hun ikke er interessert i å bli intervjuet. Mange ønsker å henge ut folk som driver med slike ting. Jeg blir bekymret for at jeg har ødelagt stemningen for resten av timen, og forter meg og forsikre henne om at jeg ikke har noe med pressen å gjøre. Kameraet blir liggende i tøyposen min og jeg forteller at jeg skal skrive notater fordi det inngår i dokumentasjonen av et prosjekt. Deretter lar jeg henne få vite om mine ambisiøse planer om å bli healer.

-Loggen min fra prosjektet vil antakeligvis bli lest av svært få personer, forteller jeg og minner meg selv samtidig på hvor upopulær samtidskunst er.

Hun spør om jeg vet hva mediumskap er. Hva skal jeg si, jeg vet at et medium er en betegnelse på en som kanaliserer ånder, kommuniserer med avdøde mennesker, er synsk. Hun nevner aldri ånder eller avdøde, men jeg forstår at å være et medium er hvordan hun betrakter sin praksis; hun er en kanal til et annet plan. Healingen som noe som skjer via henne, men kilden ligger utenfor.

-Det er vanskelig å svare på hva healing er, da det er et veldig stort felt. Folk kan gjøre det på forskjellige måter. Jeg trenger ikke berøre noen fysisk, jeg jobber med energiene. Jeg assisteres av flere usynlige hjelpere.

-Hvilke helpere da?

-Det kan jeg ikke utdype.

-Er det mange?

-Ja

-Er de her i rommet nå? Det virker som om hun tenker seg om før hun bekrefter.

-Jeg vil gjerne vise deg en pusteøvelse som jeg tror kan hjelpe deg. Er det greit for deg?

-Ja -Er du flink til å puste?

-Veldig , jeg er veldig sunn. Jeg kan holde pusten lenge, skryter jeg. Jeg legger meg på en benk, mens healeren setter seg på en stol. Det er kaldt, jeg prøver å gå inn i en meditativ tilstand men er både frossen og spent. Rommet er ikke spesielt koselig. Denne healeren er ikke opptatt av fine farger og krystaller, tenker jeg. Det er et vanlig kontor men med en høy benk langs veggen.

-Er du en person som holder deg selv tilbake?

-Ja, kanskje. Jeg trodde jeg var blitt bedre. Jeg holdt meg i hvert fall mer tilbake før.

-Hvorfor det?

-Jeg liker ikke å være så masete, hvis jeg sier ting så vil jeg at det skal være morsomt.

-Hvorfor det?

-For å gjøre folk glad.

-Du fikk kanskje ikke healing for akkurat det du ba om, men for noe du kan få veldig mye glede av. Angående allergi, ikke gå hjem og tro du har blitt frisk og spis ting du ikke tåler.

-Jeg er ikke dum, utbryter jeg. (Jeg mistenker at jeg kanskje har framstått som litt naiv.)

-Nei, men jeg vil bare ikke at du skal tro at det er slik at du nå kan spise hva som helst. Du vil nok oppdage at det du fikk healing for er noe som vil hjelpe deg på en bedre måte i lengden.

-Så bra

-Jeg skal forresten ta nye bilder til nettsiden min og trenger noen til å være statist hvis du er interessert?

-Ja det kan jeg være.



13. februar

Jeg har meldt meg på workshopen River of Wishes. Den varer i tre dager og avsluttes med en offentlig performance hvor vi utfører et rituale for å oppfylle våre dypeste ønsker.


 

13. februar

Vi sitter på gulvet i en ring og introduserer oss. Gjennomsnittsalderen ligger kanskje på 35. Noen har danset, gjort teater før, en er sjaman og har med egen tromme, en annen har med seg en fløyte.

-Polen er kjent for alternativt teater på høyt nivå, sier H, en av initiativtakerne. Hun ønsker mer ritualer i livet. Teatergruppen fra Polen er som jeg forventer av teaterfolk: varme, fargerike, glade, utadvendte. En av lederne presenterer seg som en klovn, han har vært gatekunstner i mange år.

Øvelse 1

De som er musikere blir satt til å improvisere bakgrunnsmusikk mens vi andre går sakte rundt på gulvet.

-Møt blikket når dere passerer hverandre. Se hverandre inn i øynene. Hold øyekontakt, bytt person etter en stund. Hold blikket lenge, se hverandre dypt inn i øynene, og etter hvert kan dere begynne å berøre hverandre. Ønsk den andre noe godt. Si hva du ønsker for den andre.

-I wish that you will have a lot of nature in your life!

-I wish you a lot of light!

-I wish that you can heal many people!

Øvelse 2

-Kryss rommet med øynene lukket, jeg fanger dere opp, sier den store lederen. Vi springer fra den ene enden av rommet til den andre. Noen går men mange tar sats og løper. Jeg tror jeg skal klare å løpe helt til jeg blir fanget i armene til lederen, men hjernen begynner å tvile. Nå treffer jeg snart veggen, tenker den og bremser meg.

-Haha, roper han. Jeg elsker å se dere sånn, helt hjelpeløse, dere er så søte!

Øvelse 3

En person går inn i ringen med øynene lukket. Alle begynner å lage lyder rundt ham. Vi går tett inntil han, kurrer i ørene hans. Jeg går inn i sirkelen, alle lager lyder, og jeg kjenner mange hender rundt om kring på hele kroppen, selvfølgelig på en respektfull måte. Noen lager vindlyder og andre lyder.

En ny person skal få behandlingen, -We love you, roper klovnen. Vi lager kysselyder rundt henne og løfter henne opp og går rundt med henne over hodene våre. En til, hun blir lagt i bakken og dras langs gulvet. Plutselig ligger folk oppå henne i en klynge på gulvet.

Øvelse 4

Vi står i en klynge og er en enhet. Vi går litt rundt i rommet som et vesen med mange føtter. En person blir støtt ut og må bryte seg inn igjen med makt. En ny person blir utstøtt fra menneskeklumpen. Vesenet ler og gjør narr av henne, nekter å innlemme henne og hun er for svak. Klyngen holder seg hardt fast i hverandre.

Øvelse 5

Vi begynner å synge en østeuropeisk folkesang. Jeg begynner å bli sliten, vi har holdt på i tre timer og sangen er dyster, riktignok flerstemt. Alle synger av full hals, det er ikke rent.

Øvelse 6

En person går inn i ringen og improviserer sang. De andre synger lavt. Lederen knar henne mens hun synger. Knar henne fri. Hun skråler og frigjøres. Enda en person går inn i ringen. Hun skriker som en fugl, hun hører selv at hun ligner på en måke og begynner å flakse med armene mens hun sitter fast i lederens faste grep. Han knar og knør henne fri hun også.

14. februar

Jeg møtte ikke opp på dag 2. Jeg føler meg som en dårlig person.

15. februar

-Heeei Emilie! Du er her! Så fint å se deg!

-Unnskyld at jeg ikke kom i går, men jeg var så sliten.

-Det var som et stikk i hjertet da du ikke kom, men nå er alt bra igjen, sier han som er den mest klovnete av skuespillerne.

Alle smiler så hjertelig.

Vi øver på en rutine som vi skal fremføre neste dag. Han som er flinkest til å spille den mørke energien får rollen. Han skal bekjempes og fanges av en gruppe som til slutt omringer han og begynner å synge den samme sangen vi har sunget før. En hvitkledd gruppe kommer deretter inn, og vi omringer han, han ber om nåde, vi dreper han med et sverd og brenner han. Deretter oppstår han fra asken og begynner å drømme. Vi illustrerer en båt, et kjærlighetsforhold og at han har vinger som han til slutt frigjører seg fra. Neste dag skal den offentlige fremvisningen av det vi har skapt, skje, men det skal holdes en demonstrasjon mot forurensning på torget på omtrent samme tid, så vi bekymrer oss for at ingen vil komme og se oss. Jeg foreslår at vi kan gå ned på torget og være en del av markeringen, og vi kontakter arrangørene. Ritualet vårt har fått en hensikt, det skal hjelpe fjorden og ønskene skal omhandle ren natur og nei til forurensning.

16. februar

Dette er dagen vi skal gjøre vår performance offentlig. Jeg er litt uvel , jeg synes dette teaterstykket er flaut å være med på. Jeg er ikke nervøs eller har prestasjonsangst, jeg kan gjøre ganske mye rart foran et publikum hvis det er noe jeg selv har funnet på. Jeg kommer litt sent, og får noen korte instrukser. Jeg har med hvitaktige klær som jeg har fått beskjed om. De har endret litt på koreografien. Når vi entrer rommet skal vi bevege armene i sirkel. Den ene armen skal gå halvparten så sakte som den andre, men når vi øver er det ingen av oss som er synkronisert og det ser helt random ut.

-Bare heng med og følg det de andre gjør, får jeg beskjed om. Det kommer til å gå bra.

Dette er sånne ord som jeg ikke liker å høre. Publikum kommer til å se at ingen av oss egentlig har øvd. Den klovneaktige skuespilleren har kledd seg som en indisk guru. Vi maler mønster i ansiktene våre med hvit leire. Jeg er tilbakeholden med leira: noen prikker i tinningene, noen geisha-streker på leppene er nok for meg. Jeg håper ingen jeg kjenner dukker opp. Planen er å gå sammen ned til torget etter forestillingen vår inne. Der skal vi gjøre et lite rituale hvor vi ønsker det beste for fjorden og hvor publikum kan dele sine ønsker. Jeg deltar på forestillingen uten problemer. Avslutning blir overraskende hyggelig og det lille publikummet kommer opp og deler sine ønsker de også. Vi ønsker fred og et lite hus og mange flotte ting. Et barn ønsker seg en bil. Jeg holder en lav profil , men innser at jeg skulle ønsket meg healingevner. Det var jo motivasjonen min med å delta. Jeg blir mer og mer ukomfortabel når vi kler på oss, begynner å gå mot torget og gjengen begynner med de usynkroniserte armbevegelsene på vei nedover bakken. En av oss ser ut som en guru. Vi ser ut som en slags sekt. Jeg ser meg desperat rundt etter kjente. Jeg får øye en kjent kunstner, men ingen andre. Jeg stikker meg bort i mengden, jeg tar opp litt skitten sne fra et blomsterbed og vasker bort leiren fra ansiktet.

Jeg rømmer fra gruppen.

Jeg skammer meg.

Her kaster vi brensel på den onde energien

I midten av bildet kan man skimte armbevegelsene til gruppen




16. februar

Jeg synes jeg har fått masse igjen for healingen jeg fikk tidligere i uken og sender en sms til healeren og sier at jeg synes det hjalp. Samtidig spør jeg når hun vil arrangere fotoshoot for nettsiden sin, men det er visst avlyst.



16. mars

El-sykkelen min ble stjålet i dag. Jeg bruker å ta slike ting ganske pent. Tenke at det bare var en ting, den fysiske verden er forgjengelig, kanskje det var karma. Men jeg tok det ikke så pent, jeg ble veldig lei meg, såret, fortvilet. Jeg sykler hver dag til og fra akademiet for å spare penger. Jeg var så sliten av å sykle på vanlig sykkel, særlig om vinteren. Med vanlig sykkel tok det en time hjem, hvis det var dårlig vær. Det sto en sofa inne på et mørkt seminarrom. Den la jeg meg på og lukket øynene. Jeg hulket litt, så prøvde jeg å se for meg tyven. Det var en mørk skygge, en mann. Jeg klarte ikke se for meg noen kjennetegn, men jeg sendte av gårde tanker som ga han dårlig samvittighet og at han følte seg slem og ikke fikk ro i sjelen før han leverte den tilbake igjen. Jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre. Jeg kjenner meg svak.

Litt senere på kvelden, da jeg sto og venta på bussen, sykler en kar på el-sykkel rett forbi meg. Det var min sykkel. En litt lav fyr med stor lue forsvinner rundt hjørnet. Bakken er dekket av nysnø og jeg kan følge sporene. Han har syklet litt slalom langs gågata og noen steder forsvinner sporene inn på oppvarmede steinheller, men jeg finner de igjen litt lenger fremme. Etter en stund er det bare skiferheller og ingen spor. Jeg kan like gjerne gå videre, bussen har kjørt uansett. Jeg er sliten, har ikke spist noe særlig, men plutselig får jeg øye på han langt der fremme. Han har slakket av fordi han har møtt på en bekjent. Jeg løpegår for å nå han igjen med tung veske, en pose mat og tykke vinterklær på meg. Han er i et folksomt kryss, jeg går ved siden av han og ser ned på sykkelen men blir litt usikker. Super Mario-stjernen er ikke der, og hva er den svarte tingen på styret? (Det var foten til lykta, men jeg kjente den ikke igjen.) Jeg sier hei. Han ser forvirret på meg , jeg spør om det er hans sykkel. Han sier ingenting, jeg spør igjen. Han stirrer rett frem og gir gass. Jeg hadde ingen strategi. Jeg tok ikke tak i styret. Han forsvinner. Jeg følger sporene litt til men så orker jeg ikke mer.

Politiet lover å se etter han. Jeg er veldig stolt over signalementet jeg gir av fyren, jeg har alltid hatt lyst til å være et perfekt øyenvitne, komme med en effektiv, relevant oppramsing uten unødvendig informasjon. Jeg ser for meg at politifolkene blir glade. De sier: Endelig en saklig og bra beskrivelse, vi skjønte med EN gang hvem det var!



17. mars

Jeg har besøk av en bekjent fra filosofistudiet jeg tok for lenge siden. Det er godt å ha en venn på besøk som ligger og sover i leiligheten. Jeg er den eneste som har sovet her frem til nå. Jeg tror leiligheten savner en innvielsesfest. Det henger igjen en følelse av et uferdig bygg, av arbeidere som kommer og går. Forskjellige arbeidere jobber i gangene, og alle har universalnøkler. En gang låste de idiotene seg inn i leiligheten mens jeg sov. De vet ikke hva de holder på med, de sender mailer og meldinger, avtaler i øst og vest analogt og digitalt. Ingen får med seg avtaler som gjøres muntlig. Man kan like gjerne brøle beskjeder ut mot havet.

Jeg har ikke sett C på ti år og han kom midt i en krise når jeg som verst trenger selskap. Men at jeg sliter visste han ingenting om, han hadde bare lyst til å se Nord-Norge fordi han aldri har vært her før. Da han kom nevnte jeg at jeg var deprimert eller har angst, (jeg har ingen offisiell diagnose på dette). Han fortalte om sin leietaker som er deprimert, og han er hyggelig og medfølende uten å være sentimental. Han la seg selvfølgelig tidlig slik fornuftige mennesker gjør. Han sto også opp tidlig og gjorde fornuftige ting.

Da han hadde lagt seg kikket jeg i vesken hans. Den inneholder en vitenskapelig artikkel om adferdsanalyse, et strikketøy og en samling vitenskapelige artikler som kritiserer astrologi, pseudovitenskap og parapsykologi. Det ligger et bokmerke i en artikkel som beskriver en stor case-studie av sammenhengen mellom ulike planeter og menneskelige karaktertrekk. Jeg leser de første setningene på siden.

“Despite these baffling features, and despite the small effect sizes, these results obtained by Gauquelin remain the best factual evidence for astrology that has emerged to date. “Both those who are for and against astrology (in the broadest sense) as a serious field for study recognize the importance of Gauquelin’s work. It is probably not putting it too strongly to say that everything hangs on it.”

Jeg skal spørre om jeg kan få denne boka. Kanskje jeg blir kvitt min hang-up på astrologi.



18. mars

Jeg nevner det med boka til C.

-Har du rotet i veska mi, sier han sjokkert.

-Nei, jeg bare så på boka fordi den lå på toppen. (Jeg hadde rotet i veska hans.)

Jeg spør: Hvorfor har du med deg den egentlig?

-Hm, godt spørsmål , jeg ville lese noe som ikke hadde noe som helst med jobben å gjøre, den inneholder kritiske artikler om forskjellig pseudovitenskap. Astrologi blir basically slaktet, unntatt en av artiklene. (Han mener den jeg kikket på, hvor de har funnet en sammenheng mellom plasseringen av mars og sportslig prestasjon.)

-Kan jeg få den boka? Jeg sier jeg trenger den, at den er perfekt.

-Eh, nei, men du kan få låne den hvis du sender den til meg i posten, eller kanskje du kan få beholde den, nei forresten, jeg vil lese den selv, men ja, du kan få låne den.



19. mars

Jeg får vite at en kjent småkriminell ble sett dagen før på pub, med ny el-sykkel. Det er nok ikke hans sykkel fordi den fyren der har ikke råd til annet enn heroin, sier hun jeg snakker med. Beskrivelsen min av sykkeltyven passer perfekt. Han har stort hode, potetnese og brede skuldre. Jeg får høre at han spilte amerikansk fotball en gang i tiden. Han er visst uberegnelig og kan være voldelig. Det var ikke så lurt å konfrontere han på gaten. Jeg ringer politiet og melder om observasjonen. De skal se etter han, sier de.

-Nå har jeg ringt politiet, sier jeg. Han skal nok få høre det, sier hun som kommer med tipset, han skal få høre at han har stjålet sykkel fra feil person! Det føles litt som hevn. Han får kanskje dårlig samvittighet.



26. mars

Jeg har pratet med en rådgiver, eller psykolog. Jeg vet ikke hva slags kvalifikasjoner han har, ikke veldig høye virker det som. Han spurte meg om jeg hadde kjæreste, om hvorfor jeg ikke hadde det. Han sa jeg var attraktiv, lurte på om jeg brukte tinder og om jeg lå med fyrer. Han virket urovekkende interessert i temaet. Jeg sa jeg hadde fått et tilbud om å snakke med en som hadde kontor i samme bygg som meg , så jeg skulle gå til henne neste gang. Han ble litt forbauset og sa det var bare å komme tilbake hvis jeg vil prate mer.



28. mars

I kveld slang jeg meg med på en deltakende performance. Vi fikk te og snakket sammen. Idet jeg krøp inn i teppefortet de hadde laget handlet samtalen om nymånens effekt på menstruasjonen. Det er visst vanlig at kvinner menstruerer ved nymåne.

Vi byttet på å ligge på gulvet med øynene lukket mens vi berørte hverandre. Jeg prøvde å ta på de andre på et kjærlig og helbredende vis. Jeg dro en kvinne i øreflippene, det er noe min eks liker. Jeg masserte hodet til A, knærne til B, skuldrene til en annen. Jeg trykket B på hoftene og på noen sine tær og angret øyeblikket fordi de hadde fuktige sokker. Det var veldig koselig , og da det var min tur ble jeg strøket på armene, føttene, hodet, hendene. Noen trykket på meg gjentatte ganger med en enkelt finger. Noen hadde veldig varme hender. Mine var bare kalde. Etter den forrige spirituelle workshopen var ikke dette så veldig intenst akkurat. En av de som deltok sa han ikke likte å bli tatt på i det hele tatt.

Vi gikk i sirkel rundt teppefortet de hadde bygget med øynene lukket. Det skapes en egen tilstand, å gjøre ting med øynene lukket. Jeg noterer meg det bak øret. Jeg kan bruke det som en effekt en gang. Hver av oss valgte en tekst som hang på teppefortet, uten å se. Vi førte fingeren over papiret og stoppet på et ord. Jeg stoppet på free. Det var et positivt ord, frihet fra bekymringer. L’s finger stoppet på future. En annen person på Yeah Yeah Yeah. Jeg lette som vanlig etter personlig mening i ordene vi hadde funnet, men jeg tror ikke nødvendigvis de andre gjorde det. Noen liker tilfeldigheter.



1. april

Rådgiveren i mitt eget bygg viste seg å være mye flinkere enn den snokete gubben på studentrådgivinga. Hun er bare en kontordame egentlig. De skulle byttet stilling de to, jeg føler meg mye bedre.

-Du bekymrer deg veldig mye. Bekymringer tar masse energi.



5. april

Det ble nymåne i natt, og akkurat som i teorien til kunstnerne, fikk jeg mensen.



10. april

Jeg har funnet en marihøne i en pose salat, jeg kaller henne Froot. Det er mye selskap i henne til tross for at hun er så liten. Foreløpig lever hun bare av honning og bakbena hennes er skadet. Hun kommer seg såvidt av gårde i sneglefart. Jeg holder henne i hånda og forestiller meg at bakbeina hennes virker igjen.



11. april

Jeg har fått littegrann tinnitus, og jeg har blitt stiv i nakken. Det er antakeligvis fordi jeg har sovet litt mindre enn vanlig og vært mer aktiv. I dag møtte jeg en performancekunstner, J. Hun fortalte om et prosjekt hun hadde hatt hvor hun snakket med mennesker om livet deres. J har ingen dokumentasjon av de individuelle møtene, da premisset for åpenheten var at de møttes under fire øyne. Det hadde stått en kø med mennesker for å treffe henne. J er flink å prate med folk under fire øyne, hun er som en psykolog.



14. april

Drøm: Jeg finner en stor tunge liggende i skogen. Den er fra en elg og er fortsatt i live.



15. april

I en samtale med ekskjæresten min, L, kommer det fram at han har vondt i en arm, så jeg spør om jeg kan øve meg på han. Han lover å sende meg et notat om hvordan han opplever healingen.

Etter litt tålmodighet klarer jeg å sette meg i en meditativ tilstand, men jeg oppnår ikke den dypeste tilstanden. Jeg får et inntrykk av at L’s arm tvinger han til å ta en pause og at en nær venn ikke alltid er så forståelsesfull slik at L trenger å få han litt på avstand.



17. april

Over telefonen spør jeg L hvordan det går med armen.

-Har du healet?

-Ja, jeg gjorde det samme kveld som vi pratet. Kjente du noe?

-Ja, det ble mye bedre i et par dager. Jeg kunne bruke armen uten at det gjorde vondt, men så kom det tilbake igjen i dag.



17. april

Kjæledyret mitt, den vesle marihøna som jeg har dullet med, har blitt mye friskere. I starten klarte hun nesten ikke å gå. Nå har hun tilpasset seg sitt handikap og klatrer med de fire bena som fortsatt fungerer, uten å falle ned. Hun ga aldri opp. Hun er min inspirasjon. Hun har fornuftig døgnrytme også og er vanskelig å vekke om natten. Hun er en A-marihøne. Jeg legger ut videoer av henne på Instagram hele tiden. Alle digger Froot.



18. april

Det er påske og det passer fint med en helaften, og kvelden ender i et nachspiel. Jeg utfordrer de andre til å sette på musikk som de virkelig digger, og som de tror at ingen andre i rommet liker. Hvis de andre misliker det, får man poeng. Plutselig bestemmer noen at vi skal sette på sanger som vi har grått til, og vi blir sittende å høre på det en stund. Det var en fin opplevelse.



26.april

Froot er borte. Jeg håper hun har fløyet ut verandadøra, men jeg har aldri sett henne fly lengre enn ti centimeter. Jeg kikker overalt, men alt jeg finner er en husflue. Når jeg spør flua hvor Froot er letter den og flyr i en liten sirkel. Det betyr kanskje at hun er rundt om kring, tenker jeg. Forhåpentligvis har hun funnet veien ut. Jeg blir veldig trist når jeg tenker på at hun kanskje ligger et sted og sulter.



28. april

Det er fint vær, men jeg føler meg trist og overveldet av alt som bør gjøres. Jeg føler meg deprimert.



1. mai

-Hei L, hvordan går det med armen din?

-Det går skit.

Bortsett fra den dårlige nyheten fra L har dagen vært spesielt fin fordi jeg har vært konsentrert og fokusert. Jeg har fulgt et råd om hvordan man kan utnytte hjernens energitilstand om morgenen. Forskning viser at hjernen produserer energibølger som kan oppdages ved scanning av hjernen blant annet alfa-, beta- og thetabølger. Jeg prøver å gjenkjenne og styre de forskjellige sinnstilstandene. Jeg er vant til meditasjon og bevisstheten det fremkaller, og etter å ha lest mer om hjernebølger synes jeg det stemmer med min erfaring.



2. mai

Jeg har en introvert dag, men jeg er vanligvis ekstrovert.

-Hvordan går det med deg?

-Jeg har truffet fem personer som har spurt om det samme i dag! Hva er det med meg? Ser jeg syk ut?

-Nei, du ser bare litt redd ut.

I dag begynner vi å installere kunstutstillingen, og jeg har vært veldig nervøs for dette i mange uker. Jeg treffer heldigvis ingen strenge personer. I kunstmiljøet er det nesten ingen skumle mennesker. I dag er det spesielt fint.



3.mai

-Hej, hur går det här då?

-Det går bra, det er mye å gjøre.

-Nej, men det här kommer att bli bra.

-Ja jeg håper det.

-Det ska bli spännande å se hur det kommer att gå



4. mai

Jeg mediterer lenge og er mye mer fokusert enn før. Jeg kjenner at hjernen skifter mellom en halvveis drømmende og våken tilstand og tilbake igjen. Det dukker opp bilder og stemmer. Jeg ser stabler av rene middagstallerkner, tøyservietter som brettet i form av fleur-de-lis, bestikk, en avlang sal med et langbord. Jeg ser et dyr, en rev med spiss snute, en grålig polarrev, snuten er ekstra spiss. Reven kommer idet jeg tenker på en professoren min, M, som jeg snakket med dagen før. Er det hans totemdyr? Jeg bryr jeg ikke stort om totemdyr, men jeg har en venninne som er stor fan av konseptet. M er en villmarksfyr, kanskje jeg skal nevne det for ham?

Jeg ser også en person som danser i et hvitt stort rom sammen med en flokk med veps. Det er detaljert, som en film, og jeg kan sitte å se på henne en stund uten at bildet forsvinner. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd under meditasjon før, kun i halvvåken tilstand på morgenen.

Jeg googler revebilder, og finner ut at reven jeg så stemmer overens med det som kalles fjellrev. Jeg er i tvil men ender etter hvert opp med å sende en sms til M. Jeg har meditert og funnet ut at du har fjellrev som totemdyr, skriver jeg og bekymrer meg over å bli ansett som naiv.



5. mai

Jeg fortsetter med installeringen av mitt healing-rom, men jeg klarer ikke å få opp farten. Før kunne jeg gasse på og være flink, men nå distraheres jeg av mobilen, mailer og spesielt prating. Jeg husker at jeg brukte å tenke: der står de og prater og tida går og de får ikke gjort en skit. Nå er det jeg som er sånn.



6. mai

Jeg jobber hele dagen med utstillingen denne dagen også, og når jeg sykler hjem kommer det tre ender flygende så lavt ved siden av meg at det første jeg merker er en svusjelyd. De lander like foran meg og vagger i mot meg mens de gakker fornøyd. Det er et kjærestepar og et tredje hjul på vogna.

Jeg sover veldig godt nå.



7. mai

Denne dagen jobber jeg hele dagen med utstillingen. Jeg får virkelig fart i sakene. På kvelden tar jeg et langt bad.



8.mai

-Tack för beskedet, jag har gärna fjällräv som totemdjur

-Det var bra du likte å høre det

-Ja, det var kul, vad har du för djur då?

-Jeg er ikke en dyreperson egentlig

-Är du inte en djurperson?

-Nei


Det dukker opp noen ender.


-Se, der er det gjess, sier jeg som en idiot.

-Det där är inte gjess

-Nei, jeg mente and! Det er kanskje de samme som jeg møtte nettopp. De landet helt nært meg og vagget forbi.

-And är ditt totemdjur!

-Ja, OK.


09. mai